Surrogati og eggdonasjon – hvorfor ikke?

Leserinnlegg

Lyden av små bein traskende rundt om i huset/leiligheten er en drøm for mange. Dessverre er det slik at ikke alle er like heldige. Det er ikke alle som klarer å få barn på egenhånd, og derfor trenger litt hjelp.

Etter dagens enorme utvikling i teknologi og forsking har det dukket opp flere og flere metoder som kan tas i bruk. Noen av disse innebærer hjelp fra andre medmennesker, og hva er vel bedre enn andre som vil hjelpe?

Sæddonasjon har blitt mer og mer akseptert. Det har gått fra å være noe som kun gifte heterofile par har fått tilbud om, til lesbiske. Nå diskuteres det om ikke enslige også skal få mota denne type behandling. Er det derimot kvinnen som ikke har mulighet til å få barn, har hun to alternativer, den ene er eggdonasjon og den andre er surrogati. Hvor begge ikke er tillatt i Norge.

Etter dagens bioteknologilov i Norge stopper dette barnløse fra å benytte seg av surrogati og eggdonasjon. Når minst 22 andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark, tillater eggdonasjon. Men det er derimot ikke ulovlig å være foreldre via eggdonor eller surrogat i Norge. Fremskrittspartiet er et av de partiene i Norge som sier ja til eggdonasjon.

Når det gjelder Surrogati er det mange som reiser til Thailand, India og USA for å kunne benytte seg av dette. Prosessen er både kostbar og risikofylt, en prosess som kunne blitt utført av kyndige leger i Norge. Fremskrittspartiets Ungdom jobber for at dette skal bli vedtatt politikk i Fremskrittspartiet for så i Norge, etter som det er til det beste for barna. For problemene for par som benytter seg av surrogati er at når de krysser grensene til Norge er det den biologiske forelderen som er den juridisk forelder til barnet.

Problemer som dukker opp er at:

  1. Barnet kan ikke arve noe fra den ene forelderen.
  2. Om barnet skulle bli syk får de ikke rett til å besøke barnet.
  3. Det er ingenting han eller hun skulle sagt når det kommer til avgjørelser ved skole.
  4. Ved skilsmisser har de ingen rettighet til omsorg for barnet sitt

Det eneste alternativet som står er at foreldrene må søke om stebarnsadopsjon, og dette er ikke mulig før barnet har blitt 12 år. Og mye kan skje på 12 år.

Det er ikke tvil at surrogati skjer, og det handler ikke om hvilke moralske overbevisninger en har om hva som er rett og galt. Det er to spørsmål som reises; skal dette foregå i trygge Norge eller i utrygge utlandet? Skal barnet ha en juridisk binding til begge sine foreldre, eller til kun den ene foredleren barnet vokser opp sammen med?

Så hva er barnets beste? Jeg har ikke tvil om at barnets beste er å bli anerkjent og ha en juridisk binding til begge sine foreldre. Vi trenger ikke se lengre enn til Danmark, Nederland og til og med England hvor det er tillatt med empati-surrogati. Der kan kvinner være surrogatmødre for søsken eller nære venninner uten å få betalt for det.

Når alt kommer til alt så er det viktigste at barnet får trygge og gode foreldre. Ikke på hvordan barnet har blitt båret frem.

Martine Jordana Baarholm
Nestformann Møre og Romsdal FpU

Publisert i Sunnmørsposten og Tidens Krav